A jigsaw in a dangerous game . . .

From Deathdealer’s blog

http://blogg.sol.no/deathdealer

Liten Brikke i Farlig Spill!
20 December kl. 08:00

Zahid er nervøs. Han har sett noe han overhodet ikke burde ha sett. Og skjønt hvordan mange uavhengige aktører kan danne et nett av tilsynelatende intetanende brikker i et rått maktspill. Zahid har nylig oppdaget at han selv er en av de såkalt uvitende små brikkene, som gjør som de blir bedt, stiller få spørsmål og får mange ganger så godt betalt som jobben egentlig er verdt. Han tør ikke betro seg til Julie. Han vil ikke utsette henne for fare. Men hva skal han selv gjøre? Holde kjeft og late som ingenting - eller ta kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste (PST)? Kan han stole på at de vil hjelpe og beskytte ham og hans familie? Kan han stole på at de i det hele tatt vil ta ham alvorlig, hvis han legger alle kortene på bordet? Zahid er slett ikke overbevist. Hvem vil tro ham, når han sier at han tar inn helt bestemte biler etter bestilling, som han gjør konkrete endringer på, før han lar dem videresende til avtalte land i Øst-Europa. Zahid har etter hvert skjønt at disse endringene gjøres for at bilen skal kunne skjule eksplosiver og giftig materiale, uten å bli oppdaget i en vanlig rutinekontroll. Enn videre skal bilen kunne brukes som mordvåpen i seg selv. For eksempel ved å tilrettelegge for infisering med gifter - slik som anthrax og ricin - som inhaleres eller tas opp gjennom huden ved kontakt over tid. Zahid tenker på den tidligere sovjetiske storspionen som nylig døde i London, etter å ha blitt forgiftet av et radioaktivt materiale. Han skjønner ikke hvorfor etterforskningen utelukkende er konsentrert rundt de restaurantene spionen besøkte dagene før han ble syk. Hva med å undersøke rattet på bilen hans? Zahid har nesten overbevist seg selv om at han bør ta kontakt med politiet. Han skal bare ta en telefon til Julie først. Nummeret utløser den fjernstyrte bomben som noen har plantet i telefonapparatet. Den påfølgende eksplosjonen er så kraftig at hele kontorbygningen blir lagt i ruiner med et kjempesmell, som gir gjenlyd over hele byen.

Free translation below . . .

A Jigsaw in a Dangerous game!

Zahid is nervous. He has discovered something that was not meant for his eyes. And understood how many independent people can make a web of apparently innocent jigsaws in a bigger scale of brutal power. Zahid did recently discover that he himself is one of those small innocent jigsaws, who do as they are told, without asking questions and often get well paid as he deserve. He doesn’t dear to tell Julie. He doesn’t want to risk her to come in danger. What can he do? Shut up and act as if nothing is wrong ~ or shall he contact The Security Police? (TSP) Can he trust them in that they will help him and protect him and his family? Will they believe him at all if he gives them all details? Zahid is definitely not sure. Who will believe him, when he tell that he take in special cars after order, and do special changes on them, before he send them further on to appointed countries in east-Europe. Zahid has by time understood that these changes were ordered to cover explosives and poisoning materials, without being discovered in a routine control.
As well should the car be ready to be used as a weapon in itself. Per example to entangle the car with poisons – like anthrax or ricin. which can be inhaled or picked up by the skin with regular contact. Zahid is thinking about the late Russian spy who recently died in London, by poisoned with radioactive material. He doesn’t understand why the research is only concentrated on the restaurants the spy has visited his last days. What about to check the steering-wheel in his car? Zahid is almost convinced that he has to contact the police. He only wants to contact Julie first. He dials her number . . . The number release a remote controlled bomb someone has placed in the telephone. The explosion is so strong so the whole building blows up, and gives an echo over the whole city.